nilsmartin.no

 FAGROSno 

Velkommen til Folkeakademiet Grorud-Stovner.



 

Runar Michael Hofmo.
Runar Michael Hofmo.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

03.04.2019. Musikk med Runar Michael Hofmo

Tema: Musikk med Runar Michael Hofmo.

Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.

Tid: Fredag 3 april 2020, kl. 1130.

Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.


Johnny Fagerstrøm..
Johnny Fagerstrøm.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

06.03.2020. Oslo – Bergen langs kysten

Tema: Videoforedrag med Johnny Fagerstrøm.

Tid: Fredag 6 mars 2020, kl. 1130.

Johnny Fagerstrøm viser videofilm om kysten Oslo – Bergen.

Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.

Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.


Johnny Fagerstrøm..
Johnny Fagerstrøm.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

17.01.2020. Hurtigruta videokåseri

Tema: Videoforedrag med Johnny Fagerstrøm.

Tid: Fredag 17 januar 2020, kl. 1130.

Johnny Fagerstrøm viste videofilm om hurtigruta.


Hurtigrutens historie:

Før 1890. På sommerstid kunne det ta opptil tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest. Om vinteren opptil fem måneder.

Søndag 02.07.1893. DS «Vesteraalen» fra VDS (Vesteraalens Dampskibsselskab) seilte fra kai ved Brattøra i Trondheim. Kaptein var Richard With.
Lasten var post, passasjerer og ilgods.
Turen gikk via Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy før ankomst Hammerfest onsdag 05.07.1893.

Etter 1893. Nå kunne brev sendes på mindre enn syv dager, sommer som vinter.

03.07.1894. DS «Sirius» fra BDS (Det Bergenske Dampskibsselskab) ble satt inn.

De første skipene var dampskip med åpen bro som tidligere hadde gått i lokalruter eller som turistskip.

1894. «Sigurd Jarl».

1895. DS «Erling Jarl» fra Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab var det første som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk.

1905. «Irma».

1907. «Prins Olav».

1907. «Richard With».

1908. Hurtigruten ble utvidet til Bergen, med avgang annenhver uke.

1912. MS «Finnmarken» var raskeste skip med 14,5 knop.

Etterhvert ble reisetiden forlenget pga. flere anløpssteder og mer godstransport av ferskfisk til eksport.

1914. «Ryfylke».

01.07.1917. Det økonomiske ansvaret for Hurtigruta ble overtatt av staten.

20.07.1919. «Kong Haakon» fra DSD (Det Stavangerske Dampskibsselskab) utvidet hurtigruta til Stavanger.

17.06.1921. «Haakon Jarl» og «Kong Harald» kolliderte ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen. 17 omkom.

1922. Hurtigruten ble utvidet til Kirkenes.

1924. «Dronning Maud».

1924. «Barøy».

30.06.1924. Det økonomiske ansvaret ble igjen overtatt av selskapene.

1926. «Nordnorge».

1926. «Sanct Svithun».

06.10.1929. «Haakon VII» grunnstøtte på Melsholmen ved Stavenes sør for Florø. 18 omkom.

1930. «Ariadne»

1930. «Prinsesse Ragnhild».

1936. DS «Dronning Maud» ble det første skipet med kabiner med innlagt vann og et separat ventilasjonssystem.

1924. Det ble mulig å kjøre fergefritt med bil fra sør-norge til Elsfjord sør for Mo i Rana.

1931. Det ble vei fra Elsfjord til Mo i Rana.

18.03.1931. Hera grunnstøtte ved Havøygavlen utenfor Havøysund. 7 omkom.

1937. Daglige avganger fra Bergen.

1937. Det ble mulig å kjøre bil til Fauske vha. bilferjer.

Før 1940. Det var ikke mulig å kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord–Norge. Hurtigruten var eneste reisemåte.

23.04.1940. «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly i Vågsæterbukta på Nordmøre.

01.05.1940. «Dronning Maud» som hospitalskip ble senket i Gratangen av tyske fly. 18 omkom.

10.05.1940. «Nordnorge», i tysk tjeneste, ble senket av britiske krigsskip ved Hemnesberget.

07.06.1940. «Prins Olav» ble senket av tyske fly utenfor Tromsø på vei til Storbritannia. 1 omkom.

07.06.1940. «Ariadne» ble senket av tyske fly utenfor Tromsø, på vei til Storbritannia. 8 omkom.

23.10.1940. «Prinsesse Ragnhild» ble minesprengt ved Landegode utenfor Bodø. 300 mennesker omkom, de fleste tyske soldater.

05.02.1941. Hurtigruta D/S «Ryfylke» ble torpedert og senket av en britisk ubåt ved Stad. Ingen omkom.

04.03.1941. «Mira» ble senket av britisk krigsskip ved Brettesnes. 7 omkom.

13.09.1941. «Barøy ble senket av britiske fly ved Tranøy fyr i Hamarøy. 112 omkom.

17.10.1941. «Vesteraalen ble torpedert av sovjetisk ubåt ved Nuvsvåg, på kysten av Finnmark. 54 omkom.

13.09.1941 D/S «Richard With» ble torpedert syd av Rolvsøya, utenfor Finnmarkskysten av den britiske ubåten «Tigris». 103 mennesker mistet livet.

30.09.1943. D/S «Sanct Svithun» ble senket av britiske fly på Stadhavet. 55 omkom.

13.02.1944. «Irma» ble torpedert av norske MTBer ved Hestskjær. 61 omkom.

24.03.1944. «Nordnorge» ble torpedert av britisk ubåt ved Stad. 11 omkom.

01.11.1944. Veien over Korgfjellet ble åpnet.
De første brukerne var general Lothar Rendulics slagne Finlandsarme på ca. 300 000 mann, som brukte fire måneder på å passere fjellet.

Etter 1945. Flere steder fikk veiforbindelse. Noen steder fikk flyplass i rimelig nærhet. Dette førte til at passasjertallet på hurtigruten sank.

Høsten 1945. DS «Skjerstad», NDS (Nordlandske Dampskibsselskap) ble satt inn.

1947. Det ble innført en konsesjonsordning for rutefart.

Skipene fikk dieselmotorer og MS foran skipsnavnet.

1949. MS «Erling Jarl» (NFDS).

1949. MS «Midnatsol» (BDS).

1950. MS «Vesterålen» (VDS).

1950. MS «Sanct Svithun» (DSD).

1951. MS «Nordlys» (BDS).

1952. MS «Håkon Jarl» (NFDS).

1952. MS «Polarlys» (BDS).

September 1953. MS «Barøy» fra ODS kom inn i ruten på midlertidig basis.

1956. MS «Nordstjernen» (BDS) seilte til 2012.

1956. MS «Finnmarken» (VDS).

1956. MS «Ragnvald Jarl» (NFDS).

08.01.1958. Brann ombord i «Erling Jarl» mens skipet lå til kai i Bodø. 14 mennesker omkom.

1960. MS «Harald Jarl» fra (NFDS).

21.10.1962. «Sanct Svithun» grunnstøtte ved Nordøyan fyr på Folda sør for Rørvik i Vikna i Nord-Trøndelag. 41 omkom.

1964. MS «Lofoten» (VDS).

1964. MS «Kong Olav» (DSD).

1964. MS «Nordnorge», ODS (Ofotens Dampskibsselskap).

1973. Bedre infrastruktur, veier, flyplasser, kortbaneruter og hurtigbåter tok over trafikken fra hurtigruta. Passasjertallet kom under 500 000.

1980. Passasjertallet kom ned mot 275 000.

13.03.1980. «Erling Jarl» grunnstøtte ved Brattholmen lykt i Solund i Ytre Sogn.

Ca. 1982. «Midnatsol» (TFDS).

Ca. 1983. MS «Narvik» (ODS) fikk senere utsiktssalong.

1983. MS «Vesterålen» (VDS) fikk senere utsiktssalong.

23.05.1990. Stortingsmelding 39 «Om transportstandarden langs kysten fra Bergen til Kirkenes».

02.07.1993. MS «Kong Harald».

1993. MS «Richard With».

1994. MS «Nordlys».

1996. MS «Polarlys».

1996. MS «Nordkapp».

1997. MS «Nordnorge».

2002. MS «Finnmarken».

2002. MS «Trollfjord».

2003. MS «Midnatsol» (BDS) ble levert med utsiktssalong øverst.

2005. TFDS og OVDS gikk sammen i Hurtigruten Group ASA notert på Oslo Børs.

2009. MS «Spitsbergen».

11.09.2011. MS «Nordlys» fikk slagside under innseiling til Ålesund etter en brann i maskinrommet. To personer omkom og flere skadd.
Årsaken var diesellekkasje pga. tretthetsbrudd i tilførselsrørene til en drivstoffpumpe.

2011. NRK laget «Hurtigruten minutt for minutt» med MS Nordnorge fra Bergen til Kirkenes.

Desember 2014. Det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital sikret seg aksjemajoriteten, og selskapet ble tatt av børs.

2021. «Havila Capella». LNG og batteridrift.

2021. «Havila Castor». LNG og batteridrift.

2021. «Havila Polaris». LNG og batteridrift.

2021. «Havila Pollux». LNG og batteridrift.

Lenk: hurtigruten.no.

Sted: Romsås sykehjem, aktivitetsrommet, 2. etg i Romsås senter.

Arrangør: Folkeakademiet Grorud-Stovner.



Arkiv